tankermellomlinjene

«På mandag skal jeg begynne å spise sunt!»

Eller kanskje trene mer, være mer effektiv, stresse mindre – eller endelig få gjort det du har tenkt på lenge.

Mandag kommer, og du setter i gang. Du følger planen på tirsdag og onsdag også. Kanskje holder du det gående hele uka, og enda litt til.

Men på et eller annet tidspunkt sklir det ut.

Kanskje kommer det en ferie. En forkjølelse. En ekstra travel periode på jobb. Eller kanskje hverdagen bare tar overhånd, slik den ofte gjør.

Og plutselig er du tilbake i de gamle vanene.

Gjerne med en god dose dårlig samvittighet på kjøpet.

Men hvorfor er det egentlig så vanskelig å forandre noe vi selv ønsker å forandre?

Vi mennesker liker det som er kjent. Vanene våre krever mindre av oss fordi vi allerede vet hvordan vi skal gjøre ting. Selv når en vane ikke fungerer spesielt godt for oss, kan den være trygg og forutsigbar.

Derfor er det ikke nødvendigvis mangel på viljestyrke som gjør at vi faller tilbake i gamle mønstre. Endring tar tid. Og nye vaner trenger tid til å bli nettopp det – vaner.

Det kan også være lettere å holde fast ved noe når vi ikke står helt alene om det. En avtale med en venn, noen å snakke med underveis eller en enkel logg hvor du skriver ned hvordan det går, kan gjøre det lettere å holde oppmerksomheten på det du ønsker å endre.

Men kanskje er det viktigste å huske at en avsporing ikke betyr at du er tilbake ved start.

En ferie, en travel uke eller noen dager hvor ting ikke går etter planen, visker ikke ut det du allerede har fått til.

Du kan begynne igjen.

Ikke på mandag.

I dag.

Og kanskje kommer det en dag hvor du ikke lenger trenger å «begynne på nytt». Det du forsøkte å få til, har blitt en naturlig del av hverdagen.

De nye vanene er ikke nye lenger.

De er bare vaner.