tankermellomlinjene

TANKER MELLOM LINJENE

Har livet blitt for fullt?

«Det er bare litt mye akkurat nå. Det blir bedre når det roer seg.» Høres det kjent ut? I så fall kan du prøve å huske hvor lenge du har følt det sånn. Har det vært sånn i flere uker? Måneder? Kanskje til og med år? Og da kommer det litt ubehagelige spørsmålet: Kommer det egentlig til å roe seg i overskuelig fremtid? Eller er du så opptatt med å holde hodet over vannet og slukke branner at «det blir bedre når det roer seg» bare har blitt et tomt mantra?

For ingenting blir annerledes hvis ingenting endrer seg. Alt du bærer i hverdagen blir ikke lettere av seg selv, eller bare fordi du etter hvert blir vant til å bære det. I en hverdag der alt går i ett og dagene glir over i hverandre, er det lett å bli gående på autopilot. Dagene må bare gå opp. Ukene. Månedene. Etter hvert føler du kanskje at du har begynt å miste litt av deg selv. Og det er da – eller helst før det har gått så langt – at du trenger å stoppe opp og spørre: Hva er det egentlig jeg driver med her? Hvem har jeg blitt – og liker jeg egentlig denne personen jeg ser i speilet?

Langvarig stress, en følelse av konstant unntakstilstand og dårlig samvittighet kan sette spor. Ikke bare fysisk, men også følelsesmessig og mentalt. Kanskje blir du lettere sint eller utålmodig. Kanskje blir du mer sårbar og tåler mindre enn du pleide. Kanskje kjennes det som om du ikke føler så mye som helst lenger. Eller kanskje følelsen av aldri å strekke til truer med å rive deg i to. Men det trenger ikke å være sånn. Du er ikke nødvendigvis for lite effektiv. Du prioriterer ikke nødvendigvis feil. Og du trenger kanskje heller ikke enda en selvhjelpsbok om hvordan du kan få orden på både hodet og sokkeskuffen – eller lære deg å trene samtidig som du lager middag og legger minstemann.

Kanskje du trenger noe helt annet.

Litt mer plass.

Litt mer ro.

Litt mindre å bære.